Tysk historie fra 1890 til 1918.

Tredje del

Økonomi og karteller

Til første del

Skrevet av Tor Førde.

Dette kapitlet bygger på Gordon A. Craigs bok:


Økonomi og karteller

Økonomien vokste som nevnt i forrige kapittel sterkere i Tyskland enn i noe annet land i denne perioden. Dermed kunne det periodevis oppstå overproduksjon der produksjon i det uregulerte markedet bare kunne selges til priser som medførte tap. Men Tyskland hadde enda en levende tradisjon med laug, og laugene hadde regulert både produksjonen og prisene, og slik kunne sikre fortjeneste under alle forhold. Det var derfor ikke så vanskelig å finne aksept for tilsvarende ordninger også for den nye storindustrien. Det var tre typer økonomiske sammenslutninger eller samarbeidsformer som oppstod mellom bedrifter i denne perioden:

  1. Karteller - Sammenslutninger som bygde på avtaler mellom bedrifter som forblir selvstendige.
  2. Sammenslutninger som bygger på økonomisk kontroll og som ofte innebar at et enkelt konsern kunne manipulere med aksjene i flere aksjeselskap. (Holding company)
  3. Sammenslåelser og fusjoner av flere bedrifter.

Det tyske kullkartellet

Det tyske kullkartellet oppstod blant kullprodusentene i Ruhr. Ruhr hadde svært store mengder kull av god kvalitet. Allerede på 1870-tallet eksperimenterte gruvene med løse avtaler seg i mellom. Under depresjonen i 1893 ble kullkartellet dannet. Dets offisielle navn var "Rheinisch-westfälisches Kohlensyndikat". Produksjonen hadde blitt for stor i forhold til etterspørselen og prisen hadde sunket så langt ned at produksjonen ikke lenger var lønnsom. Kullsyndikatets uttalte formål var:

  1. Å gjøre slutt på priskonkurransen.
  2. Få prisene opp på et nivå som ga lønnsom drift av gruvene.
  3. Regulere produksjonen.
  4. Stabilisere produksjonen.
De tre første målene oppnåddes raskt. Hvert medlem av kartellet fikk en kvote som det produserte. Kvotene kunne selges, og store bedrifter kjøpte kvoter. De kjøpte også kullforekomster og holdt dem ute av markedet.

Det fjerde formålet, å stabilisere produksjonen, var vanskeligere siden etterspørselen var varierende. Kullkartellet fungerte ganske godt.

Det tyske stålkartellet

Stålkartellet - Stahlwerksverband - ble dannet i 1904. Bare kullkartellet var større. Det skulle sørge for at prisene lå så høgt at produksjonen var lønnsom ved å hindre overproduksjon og priskonkurranse. Stålverkene var svært dyre, det var altså svært mye å tape ved konkurser og stengning av stålverk. Det var få produsenter og de store bankene var dypt involvert i alle. Det var derfor forholdsvis lett å få til et samarbeid mellom stålverkene.

Det ble dannet bedrifter som drev både med kullgruvedrift og stålproduksjon. Stålverkene som eides av disse bedriftene fikk billigere kull enn de stålverkene som ikke var tilknyttet kullgruver på denne måten.

Andre tyske kartell

På 1870-tallet ble det dannet et kalikartell. Den tyske kjemiske og elektriske industrien var karakterisert av sterk konsentrasjon av kontrollen. Ved århundreskiftet fantes det bare to store elektriske konsern, AEG og Siemens-Halske gruppen. Disse to samarbeidet om priser, innflytelsessfærer og andre monopolistiske arrangement.

I. G. Farbenindustrie A. G. ble dannet i 1926 i den kjemiske industrien. Det var en sammenslutning av sammenslutninger.

De store tyske bankene hadde gjerne en kontrollerende posisjon. De spesialiserte seg gjerne på enkelte industrier. De tillot ikke at låntakerne konkurrerte hverandre til ruin. De var gjerne representert i styrene, ofte hadde de styrets formann. Dresdener Bank var aktiv i stålindustrien og nært knyttet til Krupp. Kartellene ble i stor grad født av bankene.

Den tyske industrien var et nett av kartell og syndikater. I 1923 vedtok Weimarregjeringen en lov mot misbruk av økonomisk makt.

Lenker:
Neste kapittel
Oversikt Tysklands historie 1890-1914
Forsida


Kilder for dette kapitlet er: