Rosa Luxemburg og Revolusjonen.

Første del

Til oversikten over alle tekstene

Skrevet av Tor Førde.

Kilder for dette kapitlet er:

Blogg
Atom-XML

Nå kan du kjøpe denne teksten i sin helhet i et utskriftsvennlig format (pdf)


Innholdsoversikt

  1. Innledning
  2. Biografisk oversikt
  3. Sosial Reform eller Revolusjon
  4. Massestreiken
  5. Kapitalens akkumulasjon og Imperialismen
  6. Krigen og Revolusjonen
  7. Rosa Luxemburg og den tyske Revolusjonen
  8. Rosa Luxemburgs siste dager


Innledning

I dette kapitlet om Rosa Luxemburg vil jeg begynne med en oversikt over første del av livet hennes, og så vil jeg raskt prøve å forstå hvorfor og hvordan Rosa Luxemburg var revolusjonær. Dette lar jeg hennes selv fortelle om. Når jeg leser Rosa Luxemburg går det klart fram at hun presset hardt på for å mane til oppstand og revolusjon. Og hun presset så hardt på at det kan være vanskelig å forstå det siden den motstanderen som hun hadde valgt seg, den tyske staten, var svært sterk, og siden det fantes mer fredelige og mindre farlige måter å oppnå makt på for å søke å gjennomføre den politikken som Rosa Luxemburg ønsket gjennomført enn å søke en voldsom oppstand og fysisk kamp. Hvorfor gjorde hun det? Jeg lar Rosa Luxemburg selv komme til ordet mest mulig ved å gi nøyaktige referat av tekster som hun skrev selv.

Biografisk oversikt

Barndom i Zamosc og Warszawa, 1870-1882

Rosa Luxemburg var av polsk-jødisk avstamming. Hun var født i den polske byen Zamosc i 1870 av Lina Luksenburg. Far til Rosa var Elias Luksenburg. I 1874 flyttet familien til Warszawa, der Rosa vokste opp. (Familienavnet var Luksenburg, ikke Luxemburg. Rosa forandret navnet etter at hun hadde flyttet fra Polen.) Både Zamosc og Warszawa var under russisk herredømme. Ved midten av attenhundretallet ble det registrert 6.222 innbyggere i Zamosc. Av disse var en tredjedel jødiske. Zamosc var en utpost i tsarens imperium. Den russiske tsaren var konge av Polen, og Zamosc ble et festningsby.

Rosas bestefar på farsiden var en velstående tømmerhandler. Han ville ikke leve i eller følge det isolerte jødiske samfunnets skikker. Sønnen Elias arvet tømmerhandelen, og heller ikke Elias ville leve som eller være en ortodoks jøde. Mor til Rosa, Lina, var datter av rabbi Itzakh Oser Löwenstein, og han igjen stammet fra en lang rekke rabbinere.

Elias og Lina Luksenburg ble 5. mars 1870 foreldre til Rozalia (Roza) Luksenburg. Hun var den yngste av fem barn. Den eldste, Chana (Anna) ble født i 1858. Deretter fødte Lina tre guttebarn før Rosa ble født. Familien bodde i et romslig to etasjers hus i hovedgata i Zamosc. Og i 1874 flyttet familien til Warszawa. Det kan ha vært mange grunner til at familien flyttet. Det jødiske miljøet i Zamoac var ortodokst og lite velvillig overfor jøder som ville assimilere seg, som familien Luksenburg ville. Samtidig var det ikke lett for jøder å bli assimilert og akseptert utenfor det jødiske miljøet. Dessuten var Elias ikke en like dyktig forretningsmann som faren hadde vært.

I Warszawa bosatte familien Luksenburg seg i et godt nabolag i Zlotagata der det bodde både jøder og polakker. Det lå ikke langt fra den jødiske bydelen. Zlotagata gikk fra Brackagata og tvers gjennom hovedgjennomfartsåren Marszalkowskagata.

Forflyttinga til Warszawa var et videre steg i retning av assimilasjon for familien Luksenburg. Men det var vanskelig å både være tsarens undersått, jøde og polsk. Russerne hadde gitt mange lover og bestemmelser som forbød tradisjonell jødisk hårfrisyre og klesdrakt. De ortodokse jødene nektet å følge disse bestemmelsene, men familien Luksenburg var ikke ortodokse jøder. De brukte det polske språket som daglig språk.

Rosa Luksenburg var halt. Også den eldre søstera hennes var halt. Som barn og ung ble Rosa tatt fra doktor til doktor for å bli behandlet for denne skavanken, og hun ble utsatt for mange ulike og plagsomme og smertefulle behandlingsopplegg, som ikke førte fram.

I 1880, da Rosa var ti år gammel, begynte hun i det russiske andre gymnas for jenter. Fram til da hadde hun fått undervisning heime. Elevene ble opptatt etter først å ha avlagt en prøve, og resultatene av denne avgjorde om de ville bli tatt opp. Det var bare et begrenset antall jøder som ble tatt inn i denne skolen, og de måtte ha gode resultat for å komme inn. Men Rosa var tidlig blitt glad i bøker og i å lese, og hun kom inn.

På denne skolen måtte elevene snakke russisk, og de ble straffet dersom de snakket polsk. Skolen tilbød både opplæring i dans og andre fysiske aktiviteter, og i disse ble Rosa stående utenfor siden hun var halt. Men Rosa var flink i skolefagene, og hun arbeidet hardt. Hun hadde et intellektuelt særpreg og oppnådde respekt gjennom det.

Juledagen i 1881 brøt det ut panikk blant mengden som forlot den hellige korskirka. Panikken utviklet seg til en pogrom. Pogromen raste i tre dager i det jødiske kvarteret, og politiet grep ikke inn mot den. To tusen jødiske familier ble rammet, og mange ble plyndret og drept. Også i Zlotagata sprang mobben. Rosa var livredd i flere dager, og husket denne opplevelsen hele livet.

Ungdomsår i Warszawa: 1882-1889
Adam Mickiewicz' innflytelse.
Rosa oppdaget diktningen til Adam Mickiewicz og ble grepet av den. Adam Mickiewicz var en romantisk opprører. Han oppfordret om at alle hjerter og sinn skulle gå sammen i kjærlighet og opprør for å skape en bedre verden. Alle undertrykte ville bli like dersom den gamle orden ble ødelagt, trodde Adam Mickiewicz. Disse tankene fenget Rosa.

Adam Mickiewicz var født i 1798. Han levde i eksil i Russland og senere i Frankrike og døde i Tyrkia i 1855. Mens han studerte ved universitetet i Wilno ble han fengslet for å ha dannet en hemmelig forening og deportert til Russland i 1824. Året etter, i 1825, kom Decembristenes oppstand, som Adam Mickiewicz så på nært hold. Mickiewicz sørget over at den ble mislykket, og krev dikt om det, som Alexander Pushkin oversatte til russisk. På 1830-tallet flyttet han til Frankrike, og der ble han sosialist. Han grunnla tidsskriftet "Folkets tribune" som samlet revolusjonære, anarkister og utopister.

Påvirkningen fra Adam Mickiewicz fikk Rosa til å ønske å forandre verden lenge før hun ble påvirket av Marx. Elzbieta Ettinger skriver at Rosas tro på den moralske plikt til å kjempe for en mer menneskelig verden, på den etiske dimensjonen til sosial forandring - essensen i hennes filosofi - stammet fra poetens visjon. Hans tro på de sunne instinktene til det vanlige mennesket lå under Rosas berømte teori om revolusjonens spontanitet. Mange år senere fikk troen på den skapende ånd og intuitive visdom til massene henne til å forkaste Lenins konsept om en profesjonelt organisert revolusjon.

Mens Rosa gikk på gymnaset deltok hun i grupper som var opptatt av litteratur og av å dyrke det polske språket som ble forsøkt undertrykket av de russiske myndighetene. Det fantes mange slike grupper som studerte ulike emner, og på grunn av undertrykkelsen balanserte de ofte på kanten av loven. Svært mye var forbudt og ulovlig, men politiet var ikke i stand til å håndheve disse lovene. Konspirasjoner ble en sport.

Den 14. juni 1887 var Rosa ferdig på gymnaset. Eksamensresultatene hennes var svært gode. Rosa slutte seg til en ulovlig sosialistisk gruppe. Den var ulik de gruppene hun hadde deltatt i mens hun gikk på gymnaset. Denne ville bygge et arbeiderparti.

Rosa i Sveits

Den 5. mars 1888 ble det utstedt et pass til Rosa, og i februar 1889 presenterte hun det for sveitsiske myndigheter. I Polen fantes det ingen institusjon som ga høgere utdanning og som var åpen for kvinner. I Sveits gjorde det derimot det, og i Sveits var det mange radikale polske studenter. Og I Sveits var det langt større politisk frihet enn i Polen. Den 18. februar 1889 registrerte Rosa seg i Oberstrass kommune som Rosa Luxemburg. Hun tok det navnet som hun kom til å bli kjent under.

I Sveits hadde Rosa utviklet et forhold til Leo Jogiches som var en konspiratorisk revolusjonær som Rosa hadde møtt høsten 1890. Jogiches var fra Vilnus, og var formuende og i stand til å hjelpe Rosa økonomisk. I Sveits arbeidet Rosa sammen med Jogiches for å bygge opp et polsk-russisk arbeiderparti.

I Sveits studerte Rosa ved universitetet i Zürich, og ble doktor i jus og politisk vitenskap. Ettinger skriver at det trolig var Alexander Parvus-Helphand som i 1896 foreslo for Rosa at hun skulle flytte til Tyskland når hun var ferdig utdannet. Han var redaktør i en av de største dagsavisene til SPD- "Sächsische Arbeiterzeitung". Han var russisk jøde, og at en russisk jøde kunne oppnå ei så høg stilling tydet på at det ikke var fordommer mot østeuropeiske jøder i det tyske sosialdemokratiet. Rosa hadde allerede et navn i arbeiderbevegelsen. Hun hadde skrevet mer enn femti artikler, og var snart doktor.

Rosa Luxemburg flytter til Tyskland

I 1898 flyttet Rosa Luxemburg til Tyskland. Jogiches planla flyttingen og la planer for hvordan hun skulle gå fram for å vinne innpass i det tyske sosialdemokratiet. Jogiches finansierte flyttingen. For å kunne drive med politisk aktivitet i Tyskland måtte Rosa bli tysk statsborger. Rosa Luxemburg hadde i Sveits leid hybel hos en tysk familie ved navn Lübeck, og det ble planlagt at hun skulle inngå et pro forma ekteskap med sønnen i huset, Gustav, for å oppnå tysk statsborgerskap. Dette ekteskapet ga Gustav Lübeck mange vanskeligheter, og han brukte fem år på å få det oppløst. Gustav Lübeck var en mekaniker på tjuefem år. Den 12. mai 1898 reiste dr Rosa Lübeck fra Zürich og til Tyskland.

I Tyskland tok Rosa Luxemburg kontakt med SPD, som hun ville arbeide i og for. Hun kjente på forhånd ingen høgtstående medlemmer, selv om tidsskriftet som ble redigert av Karl Kautsky hadde trykket artikler av henne. Dette var et valgår, og hun ville delta i valgkampanjen. I begynnelsen av juni ble hun sendte til Øvre Schlesien, en del av Polen som Preussen hadde annektert i det attende århundret. Rosa hadde aldri opptrådt som agitator, men hun gikk på med krum hals. De arbeiderne som hun holdt tale til var polske, og de satte stor pris på henne. Rosa Luxemburg brukte sitt eget navn, og ikke navnet Lübeck, og hun samlet store tilhørerskarer i Øvre Schlesien. Hun snakket polsk til de polske arbeiderne, og hun snakket inntrengende og med styrke. Og turneen hennes ble en stor suksess. Rosa ble av de polske arbeiderne identifisert som polsk og ikke som jøde.

Det framgår ikke fra brevene til Rosa Luxemburg at hun ble diskriminert som jøde eller som polakk. Og hun ble gitt store muligheter av de tyske sosialdemokratene.

Sommeren 1898 gjorde hun seg klar til å kjempe mot Eduard Bernstein. Han ville revidere marxismen. Bernstein stilte spørsmålstegn ved Marx' forutsigelser om at arbeiderklassen stadig ville bli større, siden kapitalismen ville undergrave middelklassens økonomiske grunnlag, og stadig fattigere, og at kapitalen ville ble stadig mer konsentrert og stadig produsere dypere og dypere kriser, som til slutt ville få kapitalismen til å bryte sammen. Bernstein pekte på at arbeiderklassen ikke ble fattigere og mer forarmet, men tvert i mot hadde opplevd økonomisk framgang, og at det ikke var noe som tydet på at kapitalismen ville bryte sammen. I det hele tatt så det ikke ut til at kapitalismens sammenbrudd nødvendigvis ville skje, og at en del av teoriene til Marx hadde vist seg å ikke holde mål, og at marxismen derfor trengte en opprydding der det ble skilt mellom det som var holdbart og det som var uholdbart. Bernstein la først fram tankene sine i en serie artikler i "Die Neue Zeit" i 1897 og 1898. I et brev til Jogiches som Rosa Luxemburg skrev mens hun arbeidet med en artikkel som skulle tilbakedrive Bernstein skrev hun at det var to vanskelige problem. Det ene var å skrive om kriser, og det andre var å bevise slik at det var utenfor tvil at kapitalismen måtte bryte sammen. En tredje vanskelighet var publiseringstidspunktet. Rosa ville være den første som offentlig bar fram de argumentene som hun hadde.

Rosa Luxemburg fikk artikkelen "Sosial Reform eller Revolusjon" trykket i sju deler fra 21. september til 28. september 1898 i "Leipziger Volkszeitung". Der ble artikkelen hilset som et lærd verk og en fullstendig tilbakedrivelse av teorien til Bernstein. Etter denne artikkelen ble Rosa Luxemburg valgt til sjefredaktør for "Sächsische Arbeiterzeitung". I oktober deltok Rosa på årsmøtet til SPD i Stuttgart.

Rosa Luxemburg var ikke fornøyd med SPD. Hun ville at det skulle være en revolusjonær bevegelse som bare levde og åndet for Revolusjonen, men i SPD var man mer opptatt av partiets dagligdagse liv. Men hun var bestemt på å erobre en posisjon på toppen av partiet og reformere partiet. Ledende skikkelser i partiet, som Wilhelm Liebknecht, August Bebel og Karl Kautsky anerkjente henne som en forsterkning av partiet og gjorde plass for henne. Derfor kunne hun så raskt etablere seg innenfor partiet som en anerkjent personlighet. Men hun var ingen god lagspiller.

Rosa Luxemburg kritiserte partiets presse. Den hadde for liten lidenskap og glød, for liten entusiasme for saken, mente hun. Artiklene burde reflektere skribentens personlige engasjement.

Rosa Luxemburg aksepterte tilbudet om å bli redaktør for "Sächsische Arbeiterzeitung". Avisen holdt til i Dresden. Men allerede den 2. november 1898 sa hun opp stillinga. En grunn var at Jogiches gjorde den vanskelig for han ønsket å dirigere det arbeidet som hun gjorde. En annen grunn, den offisielle, var en konflikt omkring avisens politikk. Etter dette reiste hun til Berlin.

I oktober 1899 ble hun tilbudt å være redaktør for "Vorwärtz". Dette avslo hun, og to år senere ble hun tilbudt å være redaktør for "Leipziger Volkszeitung", og det tilbudet aksepterte hun og arbeidet i stillinga i noen få måneder.

Blant SPDs publikasjoner i Berlin var det stor etterspørsel etter de artiklene som Rosa Luxemburg skrev. Hun fikk råd til å bo bedre og trengte ikke å leve så sparsommelig lenger. Rosa Luxemburg ble likevel fortsatt støttet økonomisk av Jogiches, og hun kunne konsentrere seg om de oppgavene som de mente var viktige: studier og politisk arbeid. Rosa var ikke forsiktig med penger. Selv om hun etter hvert opparbeidet seg ei god inntekt i Tyskland måtte hun stadig spørre Jogiches om mer penger. Jogiches ble lenge boende i Sveits etter at Rosa hadde flyttet til Tyskland. Og de holdt fortsatt sitt forhold hemmelig, selv om dette ikke var en situasjon som Rosa ønsket.

Rosa Luxemburg hadde stor framgang de to første årene i Berlin. Hun ble anerkjent og etablert, men kjente seg ensom siden Jogiches helst ville holde seg i Sveits.

Framtidsutsiktene til www.europas-historie.net

Dersom www.europas-historie.net skal bli varig må det oppnå inntekt. Dersom du gjerne ser at www.europas-historie.net blir utviklet videre kan du gi ditt bidrag til det ved at du bestiller de reisene du foretar eller kjøper telleskrittene til telefonen din eller kjøper bøkene og datautstyret ditt på Kjøp og Salg.

Lenker:
Neste kapittel
Rosa Luxemburg
Forsida


Kilder for dette kapitlet er: