Sølvet i Sevilla

Til oversikten over alle tekstene

Skrevet av Tor Førde.

Blogg
Atom-XML

Gullet og sølvet fra Amerika ble landet i Sevilla. For at kongen skulle ha enkel kontroll med edelmetallene ble ikke andre havner tillatt å ta mot edelmetalltransportene. Derfor kom også det meste av handelen med det spanske Amerika til å gå over Sevilla i den perioden som vi beskjeftiger oss med. Her skal vi se litt på hvordan den foregikk. Sevilla sitt monopol på handel med Amerika ble ikke opprettet for å stenge utlendinger ute fra denne handelen, noe man kan se blant annet ved at for eksempel de tyske Welserne fikk monopol på å drive handel på Venezuela. Sevilla sin kontroll med handelen på Amerika ble utøvd gjennom Casa de Contratacion. Fra 1520 tallet og til 1538 var det mulig for alle keiserens undersåtter å drive handel med Amerika, men handelen måtte gå over Sevilla. Fra 1538 ble handelen et monopol for Castilla, over Sevilla, selv om mer og mer av de varene som ble skipet kom fra utlandet, og de varene som kom inn også i større grad gikk raskt ut av Spania.

Handelen med Amerika forandret Sevilla fra å være blant de mest avsidesliggende steder i Europa til å bli et sted sentralt plassert i europeisk økonomi.

Eksporten fra Sevilla bestod av alminnelige ting, som mel, olje, vin, klær, tøy, glass, jernredskaper og såpe. Alle kunne selge sånne ting. Problemet var å betale for dem, og så å organisere transport av dem over til Amerika mens man ventet i lange tider på betalinga for varene, som kunne være usikker på grunn av faren for forlis i ukjente farvann. Vanligvis ble kapitalen som var nødvendig for å foreta denne ekspedisjonen skaffet til veie av en genoveser, mens rederen og skipperen på skipet var en andalusier, og faktoren, som var ansvarlig for lasta og salget av den, var en handelsmann fra Castilla. Alle de store navn innen genovesisk finans var involvert i denne virksomheten, som Spinola, Doria og Centurione, og mange andre genovesere. Denne handelen var svært innbringende.

I Sevilla førte denne eksporten til betydelig prisstigning. Det gullet som i første omgang ble røvet i Karibien var billig for røverne, og røverne ga det gjerne lett fra seg. Og forholdsvis store mengder vin, mel, tøy og olje o.s.v. måtte til for å fylle et skip så mye at handelen forsvarte turen over Atlanterhavet. Og med de forsyningene som fantes i Sevilla i den første tida, og de transportmuligheten som var, kunne Sevilla bli tømt for bestemte vareslag når skipslastene til Amerika skulle organiseres. De mest etterspurte vareslagene var vin, olje og mel, i nevnte rekkefølge. I den første perioden førte dette til at produksjonen av varer til Amerika i området rundt Sevilla økte.

Prisøkninga i Andalucia første del av 1500 tallet skyldtes den sterkt økte etterspørselen etter varer til Amerika. Denne prisstigninga artet seg slik for noen varer:

Årstall Olje Vin hvete
1511 100 100 100
1513 106,25 100 105
1530 212,5 425 273,3
1539 297,5 350 264,4

Her sammenlikner vi altså med prisene i 1511. Da hadde det allerede foregått ei sterk prisstigning det siste tiåret. Prisstigninga var ujamn, enkelte år var det svært sterk, andre år kunne det være synkende priser, men jamt over trenden klart stigende priser. Et moment, i tillegg til den store importen av edelmetaller og den sterke etterspørselen fra Amerika, som virket prisdrivende var at det ordinært ikke var tillatt å eksportere edelmetaller fra Spania. Kongen kunne gjøre det til sine behov. Det betydde at profitter i Spania gjort av Fuggerne og genoveserne som de ville ta ut av landet noen ganger greiest kunne taes ut ved å kjøpe råvarer i Spania, for eksempel ull og skinn, og eksportere dem. Dette kunne ha vært råvarer også for spansk handverk og industri, men på denne måten ble prisnivået for spanske råvarer ugunstig høgt for utvikling av spansk næringsliv. Ut på 1560-tallet innførte Spania ei ordning der det ble mulig å kjøpe lisenser for å ta edelmetall ut av landet. En lisens kostet 8-10% av den mengden edelmetall det ble søkt om å eksportere. (England kom til å gjøre det stikk motsatte av Spania, legge restriksjoner og avgifter på eksporten av råvarer, og også lenge forby eksport av ull, og la handelen med edelmetaller gå friere. I høg- og seinmiddelalderen hadde England vært en stor eksportør av råull, men da England på 1600-tallet gikk inn i ei sterk økonomisk utvikling ble eksportforbud av råull et av de merkantilistisk tiltak som ble gjennomført for å verne om og å styrke den økonomiske utviklinga som var på gang. Og England utviklet et avansert næringsliv).

I denne tida ble det meste av produksjonen i Europa enten konsumert av produsentene eller byttet bort på lokale markeder. Bare en mindre del av produksjonen gikk inn i pengeøkonomien. Og det fantes lite penger, folk handlet ofte "på bok", dersom de handlet, og betalte ofte med naturalier. Pengemengden var liten i forhold til størrelsen på økonomien. Derfor kunne en forholdsvis liten økning av mengden edelmetaller ha betydning for kjøpekraften, verdien, til edelmetallene. 1500 tallet opplevde betydelig prisstigning, eller sagt på en annen måte, varene ble mer verdt i forhold til pengene, og pengene var mynter som inneholdt mer eller mindre edelmetall. En viktig grunn til prisstigninga var at edelmetall ble mindre verdt, og i noen land var en medvirkende grunn til inflasjonen at fyrstene blandet mindre av edle metaller inn i myntene, og sånn reduserte myntenes verdi, selv om pålydende verdi ikke ble redusert. Først på 1720-tallet stabiliseres prisene og valutaene i Europa, og selv om det da foregikk en større import av sølv fra Amerika enn på 1500 tallet får man ingen prisstigning. En grunn til dette er at det europeiske pengeøkonomien var blitt mye større, både på grunn av økonomisk vekst, men også fordi en større del av totaløkonomien var blitt en del av pengeøkonomien. Økonomien var i større grad blitt monetarisert.

Et eksempel på hvordan prisstigninga i Sevilla kunne skje gir Tomas de Mercado, en teolog og prest som har skrevet et verk om legitime og illegitime former for forretningsdrift:
"Jeg har sett en situasjon der fløyel fra Granada ble solgt for 28 eller 29 realer, og så kom en tosk fra gradas og begynte å kjøpe så uforsiktig og pågående, for å fylle en karavell som skulle til Amerika, at prisen på fløyel økte til 35 eller 36 realer. Så holder naturligvis handelsmennene og veverne denne prisen, og selger også for denne til folkene i byen."
Nødvendigheten av å skaffe last raskt, og sikkerheten for at lasta kunne selges med god fortjeneste i Amerika, sendte prisene opp. Denne prisstigninga spredte seg til hele Spania. Prisøkninga var ujevn, og som følger:

Årstall Økning Årstall Økning.
1506-1510 16% 1556-1560 10%
1511-1515 -8% 1561-1565 15%
1516-1520 5% 1566-1570 1%
1521-1525 17% 1571-1575 8%
1526-1530 7% 1576-1580 0%
1531-1535 0% 1581-1585 9%
1536-1540 4% 1586-1590 2%
1541-1545 6% 1591-1595 3%
1546-1550 12% 1595-1600 12%
1551-1555 6%    

I "gullårene" 1501-1530 var prisstigninga sterk, men ujevn. Dette skyldes at prisstigninga i stor grad var forårsaket av enkelte uår i Castilla. For eksempel økte hveteprisen med 96% i 1506 og 1507 i forhold til det vanlige i de foregående fem årene, rug økte med 100%. Dette skjedde igjen i 1521-22 og igjen i 1530. Men etter prisøkninga i 1506 og 1507 sank prisene da det ble normale avlinger. Det skjedde ikke etter de senere nevnte uårene. Og dette skyldes at nå begynte det å bli knapphet på korn, noe som førte til at Spania senere i århundret ble netto importør av korn.

For menneskene i Sevilla betydde strømmen av edelmetaller store forandringer. Formuer ble skapt og tapt, folk som levde på fast inntekt sank ned i fattigdom. Prisene steg så mye at spansk næringsliv tapte konkurranseevne. For statens vedkommende skaptes en illusjon om rikdom som fristet til å forbruke penger over evne.

Også i andre europeiske land økte prisene. Og at dette i noen grad har sammenheng med importen av edelmetaller fra Amerika går man ut fra. Men i noen europeiske land var prisøkninga på gang allerede på 1400 tallet, (I England var 1400-tallets prisfall slutt rundt 1480) før det amerikanske gullet kom til Europa, og i andre land, som i Italia, begynte prisstigninga først etter 1550, (med unntak for Roma som tidlig fikk sterk prisstigning) altså lenge etter at det spanske gullet hadde begynt å virke prisdrivende i Spania. I Frankrike steg prisene bare moderat til 1540, og først etter 1560 fikk Frankrike sterk prisstigning. De store forandringene i europeisk økonomi i det sekstende århundre skyldtes ikke tilførselen av gull og sølv fra Amerika, men befolkningsveksten og den teknologiske utviklinga som var og som hadde vært på gang i jordbruk, handverk og handel, og endringer i samfunnets organisering.

Framtidsutsiktene til www.europas-historie.net

Dersom www.europas-historie.net skal bli varig må det oppnå inntekt. Dersom du gjerne ser at www.europas-historie.net blir utviklet videre kan du gi ditt bidrag til det ved at du bestiller de reisene du foretar eller kjøper telleskrittene til telefonen din eller kjøper bøkene og datautstyret ditt på Kjøp og Salg.

Lenker:

Til neste del
Forsida


Dette er skrevet av Tor Førde. Det inngår i et arbeid om Europas historie. 15. april 2001