Nedgangstider for Spania, 1596-1640.

Første del

Til oversikten over alle tekstene

Skrevet av Tor Førde.

Blogg
Atom-XML


I 1596 erklærte kong Filip II på nytt at Spania måtte slutte å betale av på gjelden sin. Armadaen skal ha kostet 10.000.000 dukater, og midt på 1590-tallet brukte kongen 12.000.000 dukater om året. Mindre enn en fjerdedel av kongens inntekter kom fra det amerikanske sølvet. Og i 1590 var det klart at de skattene som Castilla betalte var for lite til å betale kongens enorme forbruk. Summen av alcabalaen, en salgsavgift, og servicioen, en skatt som bare arbeidsfolk betalte, var slett ikke nok til å betale kongens krigsutgifter. En ny skatt måtte til, og denne nye skatten ble kalt for milliones, fordi den skulle betales i millioner. Den ble introdusert i 1590. Den var først beregnet å gi 8 millioner dukater over seks år. Avgjørelsen om hvordan pengene skulle drives inn, og hvilket grunnlag skatten skulle utlignes på, ble overlatt til byene som var ansvarlig for å stille opp med pengene. Da det i 1596 ble bestemt at skatten også skulle drives inn framover, ble summen økt med 1.300.000 dukater. Denne forhøyelsen skulle drives inn gjennom at det ble innført ei omsetningsavgift på matvarer kalt sisas. I 1600 ble disse to skattene økt til 18 millioner dukater. Den ble stort sett innkrevd ved en omsetningsskatt på matvarer som mel, kjøtt, olje og vin. Cortes bevilget denne skatten på den betingelsen at den gikk til å dekke kongens vakt og tjenestemenn og grensegarnisoner og det kongelige husholdet. Et eventuelt overskudd skulle brukes til å betale ned på gjeld som var tatt opp gjennom utstedelse av juros. Og det var Castilla som bar de tunge skattebyrdene. De andre provinsene på den iberiske halvøya var sterke nok til å nekte å belønne kongelige anmodninger om skatteøkninger. De skattene som ble betalt inn på denne tida var:

1: Skatter betalt av Castilla. Dukater per år.
Alcabala 2.800.000
Milliones 3.000.000
Servicios 400.000
Tilsammen
6.200.000
2: Avgifter det spanske monarkiet samlet inn etter pavens tillatelse.
Cruzada: 912.000
Subsidio: 420.000
Excusado: 271.000
Tilsammen
1.603.000
3: Amerikansk sølv:
2.000.000

Dette gir årlige inntekter på 9,8 millioner dukater, men kongen brukte 2-3 millioner dukater mer. Bankerotten førte til at den flytende gjelda ble betalt med juros, etter lange forhandlinger. Dermed var gjelda omgjort til ei fast gjeld som ble betjent med mye mindre utgifter, siden juros mottok lavere renter enn kongens flytende gjeld. Denne konkursen dro med seg mye av handel og næringsliv i Nord-Spania. Markedene i Medina del Campo kom seg ikke etter dette. Byene i det nordlige Spania ble spøkelsesbyer. Det betydde også at kong Filips imperiedrømmer måtte justeres. Han var blitt gammel, og visste at sønnen som skulle overta ikke ville ha økonomi til å foreta seg noe. Derfor begynte Filip å redusere Spanias engasjementer. Det største pengesluket var krigen i Nederland. Nederland ble gitt over til dattera Isabella Clara Eugenia og ektemannen hennes, erkehertug Albert. Nederland var likevel fortsatt nært knyttet til Spania, og dersom Isabella og Albert skulle bli uten arving skulle Nederland gå tilbake til Spania. Med dette var det lettere å slutte krigene i Flandern uten prestisjetap. 2. mai 1598 inngikk Filip en fredsavtale med Frankrike. 13. september 1598 døde Filip. Han hadde ikke inngått fredsavtale med England. Det gjorde sønnen kong Filip III i 1604. Filip III beordret en ny offensiv i Nederland da han overtok som konge, og i 1607 var også han bankerott.

Nedgang i handelen over Sevilla.

Filip II hadde beordret en embargo på handel med Nederland i 1585, og på nytt i 1595. Dette førte til at nederlenderne begynte å handle direkte med spansk Amerika, selv om det var ulovlig. I 1594 tok de saltøya Araya. Dermed tok de en del av handelen bort fra Spania. Samtidig ble indianerbefolkningen stadig redusert i løpet av femtenhundretallet, og dette reduserte den økonomiske aktiviteten. Videre begynte spansk Amerika å bli selvforsynt med en del varer som tidligere hadde blitt kjøpt i Sevilla, som mel, vin og olje. Og det ble opprettet direkte forbindelse mellom Mexico og Asia over Manila. Filippinene var blitt en spansk koloni. Mye sølv ble transportert ut fra Amerika den veien. Riktignok nådde handelen over Sevilla toppen i 1608 og var høg fram til 1620, men mindre og mindre av det som ble skipet ut fra Sevilla til Amerika var produsert i Spania.

Avfolking av landsbygda.

Tyngdepunktet i befolkninga var blitt flyttet sørover i løpet av det femtende århundret, samtidig med at folk forlot landsbygda. Forholdene for leilendingene og jordbruksarbeiderne var blitt verre i løpet av hundreåret. Leilendingene ble forgjeldet, og ble drevet fra jorda. Castilla ble langsomt forvandlet til et land av øde landsbyer. Dette var tragisk for matvaresituasjonen og jordbruket i Spania. Men ingenting ble gjort for å snu utviklinga. Visst var jorda dårlig og landet tørt, men det ble ikke bygd vanningsanlegg på steder der det var mulig, eller gjort andre forbedringsarbeid. På denne tida hadde bøndene i Nederland gjort sumpene og myrene der til det beste jordbrukslandet i Europa. Leilendingene i Spania leide jord under sånne forhold og betingelser at de kunne ikke forbedre jorda, og jordeierne ga blaffen. Spania var i ferd med å bli tilbakestående sammenliknet med resten av Vest-Europa. Den alminnelige innstillinga i forhold til å foreta investeringen blir eksemplifisert gjennom uttalelsen fra ei gruppe teologer som av Filip III var blitt bedt om å uttale seg om et kanalprosjekt mellom elvene Manzanares og Tagus. De sa at dersom Gud hadde ment at det skulle ha vært mulig å seile der ville Gud allerede ha lagt forholdene til rette. Makt til å gjøre noe som forandret ting var det svært få som hadde i Spania, siden rikdommen var så konsentrert. Og de som hadde makt til å gjøre noe mente som de nettopp refererte teologene. Dessuten avskydde adelen arbeid.

Befolkninga på bygdene, i likhet med i byene, ble fryktelig rammet av pest og hungersnød i årene rundt århundreskiftet 1599/1600. Befolkninga i Spania ble merkbart redusert. Castilla var i krise og i nedgangstider. Og folk var klar over dette. Miguel Cervantes skrev sine bøker om Don Quixote på begynnelsen av 1600-tallet. Cervantes hadde selv deltatt og blitt såret i slaget ved Lepanto i 1571, som var en av de mest ærerike seirene i spansk historie. Han skrev om den spanske ridder som skal ut og slåss, og hele tida ser etter en fiende som han ikke kjenner, og ender opp med å kjempe mot vindmøller, i en verden som han ikke forstår, et bilde på Spania og spansk politikk på Cervantes' tid.

Spania trengte reformer; det var mange klar over, og det kom også mange forslag til reformer. De gikk ofte ut på å kutte statens utgifter og å reformere skattesystemet og å sette i gang offentlige arbeider, som å bygge vanningsanlegg og å gjøre elver seilbare.

Til neste del av denne teksten
Forsida


Kilden for dette kapitlet er J. H. Elliotts bok "Imperial Spain 1469-1716."